Nei, det finnes ingen «friskere» personlighetsprofil

28.11.2018

Nei – det finnes ingen «friskere personlighet»

Åtte forskere fra USA og Tyskland påstår at de har identifisert ett sett posisjoner på personlighetstrekk som de kaller en «friskere personlighetsprofil»

Jeg påstår at de tar feil. Det finnes ingen generelt friskere personlighetsprofil, forskerne har misforstått de underliggende premisser for sin egen forskning. I dette tilfellet, selv om de har gjennomført imponerende mengder kartlegginger, så svikter funnene fundamentalt, nettopp derfor. Det de påstår å ha funnet ut er verre enn ubrukelig, fordi de gir oss en misvisende forståelse av personlighet og hvordan den påvirker våre liv.

Les gjerne gjennom artikkelen og tenk over det selv før du leser videre. Du finner et utkast her

Først, la oss se på målsettingen til forskningen «å identifisere en friskere personlighetsprofil». Store mengder forskning fra uavhengige forskningsmiljø spredt over hele verden har konkludert at våre grunnleggende plasseringer på personlighet i stor grad er stabile over lang tid. Det betyr, at en definert «friskere personlighetsprofil» betyr at vi kan sortere mennesker i mer eller mindre friske personligheter. De som ikke tilfredsstiller kriteria for «frisk personlighet», vil da kunne kalles «syke», eller i det minste mindre friske. Vær så snill, tenk nøye gjennom hva det betyr. Jeg lurer på om forskerne gjorde det.

Dessuten, hva er den underliggende metoden forskerne bruker for å «bevise» at en gitt profil er friskere? Først spør de 137 psykologer spesialisert på personlighetstrekk, og 77 spesialisert på positiv psykologi, deretter to grupper med tilsammen 516 studenter, og ber dem definere hvilke plasseringer på personlighetstrekk er friskere. Så blir 3000 personer bedt om å svare på personlighetsinventoriet NEO PI-R med 30 fasetter innen fem domener av personlighet. De ble også bedt om å vurdere dem selv på forhåndsvalgte kriteria for «frisk personlighet»; subjektiv tilfredshet, positiv tilpasning, selvkontroll, aggresjon, narsissisme og psykopati. De første fire hører hjemme innen normal personlighet, de siste to er kliniske tilstander. Det gir to alvorlige problemer:

Selvbeskrivelser på de første fire kriterier hører til den samme underliggende mening som den foreslåtte «friske profil», men andre ord beskriver de lignende underliggende konstrukter.

De to kliniske kriteriene hører ikke sammen med en vurdering av normale personlighetstrekk. Populasjonene er adskilt, så resultater på disse selv-vurderingene kan ikke sammenlignes.

Dett er skremmende at så mange forskere i dette feltet har vært involvert i studiet, tilsynelatende uten at feilene i agenda og metode for studiet har blitt oppdaget. Hvis vi sier at vi stoler på at forskning leder oss til bedre forståelse av personlighet, hvordan skal vi få til det, hvis så tvilsomme studier som dette, med så fundamentale feil på agenda og metode blir publisert og derigjennom gitt en aura av tillit? Jeg ber innstendig om at de som kan bedre sier fra høyt og tydelig.